Fyttirakkern. I år var det tungt og trått. Allerede på Tingstadjordet// Rena var sporene forsvunnet i mildværet. Sørpe og slush. Jeg mistet feste fra Skramstadsætra og måtte stake. Der det ble for bratt, løp jeg så på siden av løypa. I år var det mindre deltakelse. Venstresiden av sporet hadde jeg hele tiden alene. Det var deilig. Konsentrert med bare blikket på skiene- er var dette en reise innen mindfulness. Når en kjenner løypa godt, vet en hva som ventes. På Midtfjellet skjønte jeg at tida ble på 4-tallet og forbarmet meg stille. Kom så i mål på 4.13 og ble nummer 11 i klassen min. Jeg skal være veldig fornøyd med det. Veldig fornøyd. Pokal og merke! Birken er ingen missekonkurranse. Se selv. Dette var mitt 6. Birkebeinerrenn. Tusen takk til Trine Grønvold som er Birken mama. Faren til Berthe, min mentor. Og til Milskuker’n Sport. Kult å kjøre på lag.